☰  MENU

4 tiltak små og mellomstore bedrifter bør sette inn

Corona skaper en krise som treffer realøkonomien langt bredere enn finanskrisen. Risiko for konkurser blant norske bedrifter er langt høyere nå enn i 2008. Denne gang utfordres små og mellomstore bedrifter med utsikter til betydelig resultatsvekkelse. Her er 4 corona-tips for små og mellomstore bedrifter.

4 tiltak små og mellomstore bedrifter bør sette inn nå.

Styrer i små og mellomstore bedrifter har et tidsvindu til å forebygge at selskapet havner i en uhåndterbar økonomisk situasjon. Et godt forberedt styre vil lettere kunne unngå at oppbud blir eneste alternativ og vil være bedre rustet til forhandlinger med banker, kreditorer, leverandører og kunder. Her er 4 corona-tips for små og mellomstore bedrifter.

1. Avklar det fremtidige likviditetsbehovet

Selskapets månedlige betalingsevne bør avklares. Dette skjer gjennom å sette opp et likviditetsbudsjett. Et likviditetsbudsjett vil gjøre selskapets styre bedre i stand til å vurdere selskapets fremtidige situasjon og iverksette tiltak for å avverge konkurs. Likviditetsbudsjettet skiller seg fra et driftsbudsjett ved at den månedlige betalingsevnen vurderes, ikke lønnsomheten.

Likviditetsbudsjettet periodiseres per måned. I budsjettet inngår alle innbetalinger fra salg. I budsjettet inngår også alle utbetalinger til vareleverandører, lønn, feriepenger, arbeidsgiveravgift, skyldig skatt og avgift, samt andre driftskostnader.

Det vil være naturlig å sette opp flere ulike likviditetsbudsjetter med utgangspunkt i ulike scenarioer. Slik arbeider styret systematisk med ulike fremtidige inntektstap og driftskostnader.

2. Gjennomgå finansieringsplan og vurder gjeldsstruktur

Basert på likviditetsbudsjettet bør styret gjennomgå selskapets kapitalbehov og gjeldsstruktur. Dersom selskapet må tilføres ny egenkapital må denne prosessen settes i gang. Styret kan vurdere å forhøye aksjekapitalen gjennom en emisjon, som innebærer innhenting av ny kapital til selskapet gjennom utstedelse av nye aksjer. Et alternativ kan være at aksjeinnskuddet gjøres i annet enn penger, typisk maskiner, utstyr eller fast eiendom som kan benyttes til sikkerhet for opplåning i selskapet.

Styret bør også vurdere om det er mulig å konvertere kortsiktig gjeld til langsiktig gjeld. Formålet med slik konvertering er å oppnå bedre renter og lavere avdrag per måned for å avhjelpe likviditetssituasjonen. Konkret bør en se på om dyr kassakreditt med sikkerhet i varelager og driftstilbehør kan innfris med et langsiktig lån, da med pant i ledig sikkerhet i selskapet. Fast eiendom som har steget i verdi bør retakseres slik at banker kan tilbys ytterligere pantesikkerhet.

Dersom aksjonærer har gjeld til selskapet, bør en vurdere å konvertere dette til aksjer. Ved en eventuell konkurs vil en slik fordring sannsynligvis uansett være tapt. Konvertering av gjeld til aksjer kan være et positivt signal til bankenes kreditorer og leverandører.

3. Iverksett resultatforbedrende tiltak

I alle bedrifter finnes det resultatforbedrende tiltak som kan iverksettes ganske raskt. Her er noen eksempler:

  • Legg ned ulønnsomme virksomhetsområder. Styret bør identifisere virksomhetsområder som man vet ikke gir tilstrekkelig dekningsbidrag. Dette kan ofte være nysatsinger og fremtidsprosjekter som gir usikker inntekt. Disse bør legges ned.
  • Selg aktiva. Dersom bedriften disponerer aktiva som ikke er strengt nødvendig for å opprettholde produksjonen, kan det vurderes å realisere disse for å bedre selskapets balanse.
  • Oppsigelse og reforhandling av avtaler. Dersom selskapet er forpliktet i ulønnsomme, tyngende eller unødvendige avtaler bør disse reforhandles eller sies opp. Kanskje er tiden kommet til å redusere lagerkapasitet, avslutte dyre lisenser og lignende.
  • Vurder nedbemanning eller permittering. Nedbemanning og omstillingsprosesser er til tider helt nødvendig for at virksomheter skal overleve. Samtidig stilles det en rekke krav til arbeidsgiver for at en nedbemanningsprosess skal være lovlig. Permitteringsreglene er nylig endret slik at arbeidsgiver betaler de første tre dagene, deretter har arbeidstaker de første 20 dagene full lønn fra NAV.

4. Avhold hyppige styremøter

Selskapets finansielle situasjon kan forandre seg raskt dersom inntektene uteblir. Derfor bør styret følge opp forvaltningen av selskapet med tettere styremøter og be om hyppige rapporter fra daglig ledelse. Etter aksjeloven §6-12 skal styret fastsette planer og budsjetter for selskapets virksomhet, holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling og plikter å påse at dets virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll.

Dersom det oppstår betalingsmislighold vil styrets ha et ansvar for å fatte riktige beslutninger. Styrets handlingsrom blir raskt mindre dersom selskapet nærmer seg en insolvenssituasjon. Ofte kan det være krevende for et styre å fastslå om selskapet er insolvent. Styret må uansett ta denne vurderingen og sørge for at selskapet ikke drives for kreditorenes regning.

Dersom kassen til slutt er tom vil det være et alternativ å forhandle med selskapets kreditorer og leverandører om en frivillig eller tvungen akkord. Slike forhandlinger er krevende, og styret vil løpe et ansvar for at kreditorer ikke stilles dårligere enn ved en konkurs. Enkelte kreditorer vil også ha et ubetinget krav på full betaling, herunder lønn til ansatte, skatt og avgift. De fleste styrer vil ha behov for juridisk bistand for å gjennomføre slike forhandlinger.

Next Nyheter Item →Arbeidsutvalg mot nedleggelse av Vesterålen tingrett